InsideMan med skråblikk på gruppe C

Ballatasaray:

Laget med tynneste troppen kan også skryte av å turneringens mest profilerte spiller i Anders Waagan. Unghynen har nettopp signert proffkontrakt med AaFK og kan skilte med flere kamper med flagget på brystet (på aldersbestemte landslag for de som hevet øyenbrynene vel mye nå). Sjøl på middelmådig dag er yngstebror Waagan en klar kandidat til årets lag. Det kan nok også storebror Marius Waagan. En aldeles strålende futsalspiller som til daglig springer rundt med Spjelkavikas stolte klubbemblem på brystet. I tillegg stiller de med Brattvågs høye, slentrende spiss Håkon Leine, lillebror Nesset (Adrian), som etter sigende har trent hardt de siste ukene for å holde følge med sine lagkamerater. Det samme har lagets sistemann Sebastian Vågø, også det en solid futsalspiller. I det hele tatt en kruttsterk femmer. Spørsmålet blir om Adrian Ytrelid og Sebastian Vågø makter å holde ut samtlige minutter hver kamp og hvem skal stå i mål? Med mindre det kommer nye spillere inn i siste liten har de en hard jobb foran seg og tåler ikke skade på noen spillere. Men soleklar finalekandidat med sine klassespillera.

En siste Shellburger:

Dette laget gir snart nedlagte Shell den siste ære. Selv om laget selvsagt skulle vært kalt en siste brus på Fina. Laget fyrer på med tre blad Longva, to blad Fylling og egen fotograf i Sigve Ferstad. Sistnevnte er Grendacupens faste husklipser og får en travel dag med både bildetaking og spilling. Og mykje spilling blir det sannsynligvis da laget bare har en innbytter. Her blir det nok den eldste Longva og eldste Fylling, begge med fornavn Kristian som må dra lasset og geleide sine yngre brødre, og sin bror i ånda, Sigve. Blir hardt å komme videre, men kvarten er i sikte.

Håhjems utvalgte:

Laget med base i Skodjes solide guttelag er nok årets yngste lag og skal få det tøft mot rutinerte lag som Ballatasaray og gullgrossist Liaslummen. Men, det finnes kvalitet også i dette laget. Anders Sandvik er kretslagsspiller og har spilt fast på Skodjes A-lag i år. Det samme har brødrene Fylling Ødegård i stor grad. Disse tre får forhåndsstjernene fra InsideMan, så får vi se om de lever opp til det enorme presset denne anerkjennelsen gir. Etternavnet Haukeberg lyder som kjent svært godt i vår stolte bygd og dette laget har hele to, i likhet med Høgspentlinja. At de har 9 spillere betyr også mindre slitasje på hver enkelt, noe som også taler til lagets fordel. Men, det lukter dessverre tidlig samling i dusjen for unggutta. Gi laget et år eller to til, så snakker vi krutt.

Liaslummen:

Slummen indeed. Ja, der vurderte InsideMan å avslutte årets omtale av Liaslummen, laget alle elsker å slå. For første gang på lenge ser Liaslummen IKKJE ut som en klar finalekandidat. Semifinalist kan de fort bli, men der sei det fort stopp. De har turneringens beste spiller gjennom tidende i sine rekker, i Sumpens sportsavdelings arveprins, Eirik Hjelvik. De har også mannen med seirer fra før, både for Liaslummen og Høgspentlinja, samt en sesong for det gamle storlaget CentrumsJuvelene, Andrè Willumsen. Lange, slepne Marton Leine, elegante Tobias Sortehaug, keeperveteranen med Sætreknærna, Bjørnar Aure og partysvensken Alexander Berntsson fyller opp stallen, som er (som vanlig) tynn og alltid på randen av å ikkje ha nok folk til å stille lag i sluttspillet når følsomme bein begynner å skrike etter pause. Så får vi se om hovedpersonen i årets “overgangsaga”, Frank Ytterdal spiller for Liaslummen eller drar slukøret tilbake til Zenit med halen mellom beina, det lukter opphold i Gulagleirene for positive Frank Juan. Selv om laget er knallsterkt på papiret er det lite som tyder på at Liaslummen blir årets vinnere av Grendacupen. Da må i tilfelle i særskilt grad Hjelvik og Willumsen spille opp mot gamle høyder. Men begge er vel godt over middagshøyden nå? Gull eller fiasko, time will show.